– Tidenes største norske band?  

av Kjell Olav Leirvåg

The Pussycats ble elsket av fansen, hatet av foreldrene og fryktet av myndighetene. De sto for noe unikt i datidens jomfruelige pop-Norge. Man hadde aldri sett noe lignende her hjemme. Egentlig var de ikke så veldig skandaløse, men sto for noe helt nytt. De ble møtt av en slags skrekkblandet fryd.

De to LP-platene de lagde på 60-tallet står fortsatt for noe av det beste som ble laget i Norge på den tiden. De har tålt tidens tann og står fortsatt høyt sammenlignet med de store internasjonale utgivelsene fra de gylne 60-årene.
I ”Norsk Pop & Rock leksikon” som ble gitt ut i 2005 blir Pussycats viet nesten 3 sider. Det samme som A-ha.

Historien om the Pussycats starter i 1959 da
Trond Graff ble med i the Jet Blacks. De ble Nord-norske mestre for pop-band i 1963. De fikk platekontrakt og ga ut to singler uten å vekke særlig oppsikt.
En annen Tromsø- gruppe -the Typhones- besto av bl.a. Sverre Kjelsberg, Ottar Åsegg og Friedel Brandt. Trond Graff byttet band og ble med disse karene og bandet skiftet navn til the Artics.
I følge legenden foreslo Trond Graff – som hadde turnert i hele Norge- at gruppen burde prøve lykken i Sverige. Trond hadde kjøpt en gammel Bedford kassebil som hadde gjort jobben som fiskebil, og bygde den om til bandbil. De la en lapp igjen hjemme på nattbordet med kort beskjed til foreldrene at de var dratt til Sverige og skulle returnere til Tromsø når de var berømte! Det var sommeren 1964 og verden lå for deres føtter!

På vei til Stockholm hørte de Beatles på bilradioen og skjønte at Shadows-tiden var over og erstattet av tøffere musikk. Sverre ble vokalist og Trond skrev låtene. Etter å ha strevd seg sørover Sverige og tatt de småjobber som var å få, ankom de Stockholm. Sommeren og høsten 1964 gikk med til dårlig betalte spillejobber under kummerlige levekår.
1965 startet med 2 måneders engasjement på de lugubre nattklubbene Club Star og Blue Note. De skulle spille fra kl 8-02 hver kveld mot dekket kost og losji.
På det sistnevnte etablissement dukket Sten Ekroth opp. Han hadde fått en del kroner inn på konto etter noen vellykkede, men heller tvilsomme forretningsforetak.
Historien vil ha det til at han bl.a hadde følgende annonnse i flere aviser: ”Ung predikant ønsker billig bil for vekkelsesturne!” Han fikk mange billige kjøp og en ung kvinne donerte sin bil til formålet. Siden solgte han dem med god fortjeneste!

Ekroth hadde hørt om Beatles og Brian Epstein og kunne tenke seg en lignende karriere.
Han ville betale Pussycats penger mot at de ble hans ”disipler”. Hard øving fra morgen til kveld, nytt utstyr og fast lønn skulle gjøre gruppen forberedt på de planene han hadde. Først måtte gruppen bytte navn til det mer erotisk pirrende Pussycats. Han tilsatte en musikalsk organist ved navn Ingmar Stjerndal som skulle komplettere lydbildet.
Nye kallenavn ga han også gruppemedlemmene: Teddy, Jimmy, Freddy, Eddy og Reddy. Med mye penger og suspekte businesstriks klarte Ekroth å gjøre Pussycats til norgeshistoriens mest legendariske pop -suksess.
Det første stuntet var å få Pussycats på TV. Lennart Hyland skulle ha en innsamlingsaksjon på svensk TV kalt ”Røde fjær” Ekroth lagte til en historie om et fattig band som ga alle pengene de hadde spart opp til aksjonen. Ekroth stilte med en pose med 7000 velbrukte kroner som han overrakte direkte på TV. Hyland ble så betatt at han lot gruppen opptre direkte på Tv under aksjonen.
Gruppen framførte ”Ebb Tide” som Trond Graff hadde plukket opp fra radioen da han var 14 år. I TV-studioet denne kvelden var også plateprodusent Simon Brehm. Han ga Pussycats tilbud om platekontrakt og i midten av april 1965 spilte de inn ”Ebb Tide”/ ”Cadillac”.

Ekroth visste å utnytte sitt nye bekjentskap Brehm. Brehm hadde ansvaret for å legge opp Skandinavia- turneen til Rolling Stones våren 1965. Ekroth klarte å overtale Brehm til at The Pussycats skulle debutere på norsk jord som oppvarmingsband for The Rolling Stones i Messehallen på Sjølyst den 24. juni. Ekroth hadde en drøm om at Pussycats skulle stjele showet fra Rolling Stones. Det ville han gjøre med å kjøpe 40 billetter på de første radene, kjøre Pussycats-fans i buss fra Malmø og få dem til å forlate salen i det rolling Stones gikk på scenen. Planen ble gjennomført og opptrinnet ble omtalt i avisene dagen etter konserten. Ekroth hadde oppnådd det han ville.
Flere skandalehistorier om The Pussycats preget pressen det neste året. Mange av disse er nok et stykke fra sannheten, men mytene lever. Ekroth gjorde det han kunne for at bandet skulle bli lagt merke til. En toetasjes buss ble kjøpt fra England og brukt som turnebuss og enhver turne hadde sine skandalehistorier.

Omtrent samtidig som de to første singlene ble sluppet i Norge i september 1965, gjorde Pussycats sin tredje innspilling-
"Boom Boom/ Gone Gone Gone"
.
Tiden var inne for å gjøre en LP-innspilling og Ekroth kjøpte tid i Pye studio i London og hyrte Svein Erik Børja som produsent. LPen ”Psst! Psst!” ble hyllet av kritikerne og ble en milepæl i norsk rockhistorie da den ble gitt ut på ettervinteren 1966.
En dag i april 1966 trakk Ekroth seg som manager – han hadde ikke mer penger å bruke. Sommeren 1966 gjorde Pussycats sin andre LP-innspilling i Hamburg igjen med Børja som produsent. Med ”Mrr…. Mrr….” tok Pussycats et steg framover musikalsk med fengende låter og eksperimentelle toner – alt skrevet av Trond Graff.
Nedturen for the Pussycats startet på slutten av 1966. Ingmar Stjerndal sluttet i bandet. Litt senere kom Ekroth med sin bok ”Strengelek” med alle ”avsløringene” om the Pussycats ville liv og negative omtale av alt og alle.
I løpet av 1967 var det mange omorganiseringer i bandet og Pussycats hadde problemer med å utvikle seg videre. Pussycats prøvde seg på flere gjenforeninger på slutten av 60-tallet, men indre stridigheter og musikalsk uenighet gjorde det vanskelig å få den samme suksess som tidligere.
En LP - ”Touch Wood” med en blanding av nyere rytmer, jazz og klassisk, ble gitt ut i 1973. De var også musikere på Ole Paus platen ”Garman” samme året.

I tiden som fulgte var det Sverre Kjelsberg som gjorde seg mest bemerket. Han tok utdanning i musikk, jobbet som skuespiller ved Hålogaland teater og sto for tidenes mest originale Grand Prix låt ”Samiid Ædnan” i 1980.
En gjenforening på slutten av 80-tallet hadde stor turnesuksess og siste plate - ”To You” -med originalbesetningen til The Pussycats ble utgitt i 1991.
Trond Graff har i mange år vært musiker i bandet Septimus.

Pussycats suksess og popularitet var enorm i 1965-66. Både singlene og lpene toppet salgslistene og musikkjournalistene var enstemmige i at musikken holdt et høyt nivå.
Arve Strømsæter skriver på albumet ”The Pussycats Story” fra 1981: The Pussycats er blitt både legende og kulturhistorie. De var de første til å kjøre et profesjonelt show der deres egne låter var det viktigste. Og musikken de skapte hadde varige kvaliteter og var langt forut for sin tid.”

I 1998 kom boken ”Pussycats og norsk rock på 60-tallet” ført i pennen av kulturjournalist Per Kristian Olsen. Denne boken forteller hele historien om The Pussycats og er vel verdt å lese.

Original LPene fra 1966 ble gjenutgitt i 1995 med mange bonusspor.
Nettbutikkene selger de fortsatt til under 100-lappen og de anbefales varmt som tilbehør i enhver CD-samling. Kjøper du disse 2 CDene får du Pussycats komplette 60-talls innspillinger.

Willy B innleder sin artikkel om Pussycats i boken ”Norge i Rock Beat & Blues” slik: ”The Pussycats må vel sies å ha vært en av de største gruppene norsk rock noensinne har hatt, har, og kommer til å få. Og det gjelder både musikalsk og popularitetsmessig!”

Pinseaften spiller de på Festplassen i Kopervik!

Intervju med Trond Graff og Sverre Kjelsberg

Diskografi:
Singler:

  • Ebb Tide / Cadillac 1965

  • Gonna send you Back to Georgia/ Donna 1965

  • Boom Boom/ Gone Gone Gone 1965

  • Let me Stay with You/ Purdy Patsy 1966

  • Just a Little Teardrop/ Baby Baby 1966

  • Why Have We To Wait/ Regret 1966

  • The Craftsman/ Song 1967

  • A Night of Life/ Rain 1967

  • Vanja Marie/ Death Is Coming 1967

  • Smile At Me (En sides reklamesingel) 1967

  • Sjøreisa/ Mors Minner (Gitt ut under navnet Sailor) 1967

LPer:

  • PSST! PSST! 1966

  • Mrrr…. Mrrr 1966

  • Touch Wood 1973

  • The Pussycats Story 1982

  • To You 1991

  • PSST! PSST! (CD 1995)

  • Mrrr.. Mrrr... (CD 1995)Omslag
     

Lenker: