Operasanger Kjell Magnus Sandve med spennvidde:

Fra Offenbach til BackBeat

Av Finn W Fosen

Hva har The Hep Stars og Gerry & The Pacemakers felles med operasangeren og tenoren Kjell Magnus Sandve? Riktig svar: De er de eneste artistene som har gjestet BackBeat, og som lever av musikken sin. Når Kjell Magnus om noen dager står på scenen sammen med gruppa Begerswingers, kan han se tilbake på et liv i musikkens tjeneste. Barndomshjemmet var hyllet inn i vers og toner, begge foreldrene aktive i det kristne sang- og musikklivet på Karmøy. Omtrent før han hadde passert kravlestadiet, tok guttepjokken fast mikrofongrep med vissheten om at falsett og oktaver tilhører tilværelsens grunnpilarer. Siden såg han seg aldri tilbake. I en satt alder av 12 år, dannet han sammen med broren, gruppa Kamikaze, forløperen til Mash. Her ble det effektfullt, tostemt og silkemykt. Høgt - høgere. Men langt under idolet Frankie Valli.

Det bedret seg i årene 1973 -76 da gruppa Mash herjet fjæresteiner og danselokalene, og gjorde Kjell Magnus verdenskjent, i hvert fall på Karmøy. Jentene falt som fluer, Mash var "in". Så gikk det slag i slag, og over natta var rocken plutselig ut for talentet fra Sandve: Tonheim folkehøgskole, Norges musikkhøgskole, Statens operaskole. Hans første profesjonelle engasjement var ved Deutsche Nationaltheater Weimar, hvor han debuterte i Tryllefløyten i 1983. Året etter hadde han premiere ved Den norske opera for første gang. På begynnelsen av 90-tallet sang han fast for Wiener Staatsoper.

Han har gitt ut flere CDer og DVD, hatt en rekke engasjementer og opptredener i byer som Berlin, København, Munchen, Verona, Stockholm og Paris. Han har fått flere internasjonale priser og utmerkelser, bl.a. Bang & Olufsen prisen i 1987. Han har tolket roller av komponistene Mozart, Verdi, Strauss, Bizet, Offenbach, Wagner og Tsjaikovskij.

- Når fant du ut at det var operasanger du ville bli?

- På Tonheim folkehøgskole. Det året jeg gikk der, hadde jeg en fin utvikling av stemmen og stemmebruken. Musikklinja trakk til seg elever med forskjellige interesser, mange som hellet mot kammermusikk og jazz. Men grunnlaget fikk jeg utvilsomt på Skudenes ungdomsskole av lærer Erling Dahl. Jeg hadde tatt musikk valgfag, vi lyttet til forskjellige verker som jeg ble veldig engasjert i, så interessen for klassisk musikk ble vekket der.

- Hva er det som fascinerer deg med opera?

- Det at du må forholde deg til personen i rollen du skal tolke, og at dette er en hel person. Du er sanger, noen ganger også danser, og samtidig er du skuespiller. Syngingen går som regel av seg selv, men skuespillet varieres. Timingen ligger i skuespillet. Jeg har i mange år hatt gleden av å jobbe med Mozarts musikk, og noe av den flotteste musikken som er laget, er skrevet for nettopp opera.

- Hvor ofte står du på scenen?

- Så langt i sesongen er det blitt 30 forestillinger ved Operaen, og 47 andre små og store oppdrag, så jeg står på scenen ca. 1-2 ganger i uka.

- Blir syngingen etter hvert rutine?

- Ikke det å stå på en scene! Du må hele tiden passe på, du må ikke stivne. Og gjør man en dårlig innsats, får man høre det utenfra av andre.

- Hvor gammel var du første gang du opptrådte?

- Jeg var rundt 5 år, og jeg sto på en krakk på Sandve bedehus.

- Finnes det likheter mellom rock og opera?

- Både likheter og store forskjeller. Glamrock er nesten opera. Tenk bare på kostymene! Men også effekter som røyk og damp. Her er det mye som er tatt direkte fra operaen. Gruppa Queen er et godt eksempel.

- Lytter du mye på rock?

- Å ja. Neil Young er en stor favoritt, særlig de eldre innspillingene. Plata "Harvest" synes jeg er fantastisk! Men jeg liker også så pass forskjellige artister som Michael Bubble, Cornelis Vreeswijk, Toto, Bo Kaspers orkester og Stevie Wonder. Og selvfølgelig The Beatles. Før var Paul McCartney den store helten, men med tiden er det blitt mer og mer John Lennon. Jeg får mettet mine operabehov i det daglige, derfor gjør jeg andre ting når anledningen byr seg. For ikke så lenge siden var jeg på konsert med Crosby, Stills & Nash. Den beste cd’en jeg kjøpte i fjor var uten tvil "Working on a dream" med Bruce Springsteen. I en kommentar som handler om denne innspillingen sier Bruce at han nå føler seg fri til å lage den musikken han sjøl vil. Og han er ikke lenger bundet av de bestemte reglene for "den rene og rette rockemusikken"

- Fortell litt om Mash!

- Broren min, Svein Gunnar, bestekameraten Georg Lie og meg sjøl, har nok alltid vært "kjednesteinane" i gruppa. Så fant vi en soloartist som hadde forspilt seg på Jimi Hendrix i ei peisstove på Åkra (Gunnleiv Danielsen). Det siste medlemmet fant vi spillende på et Hammondorgel på Helgelands musikk (Johan Jørgensen). For å komme seg på øving, pendlet han mellom Haugesund og Karmøy på en scooter. Etter hvert ble Roald Holmstrøm med, også han fra Haugesund. Han spilte blues på en Gibson standard, med en 100W Marshall forsterker. Det var problematisk å få han under 80 desibel. Alle var fødte mellom 1955 og 1959. Musikken var 60-70 talls, vi var innom det meste som kunne danses til.

- BackBeat betyr gjensyn med Karmøy?

- Det spesielle for meg med å opptre på BackBeat er også å kjenne på at jeg er fri, fri til å gjøre noe annet enn klassisk musikk og opera, som jeg har holdt på med de siste 30 årene. Jeg føler at jeg kan ta fram musikalske uttrykk, som jeg ikke har brukt på lenge.

I Begerswingers blir det altså en for anledningen mer rocka utgave av Kjell Magnus Sandve vi møter. De åtte musikerne i kameratgjengen har til sammen spilt i 11 forskjellige grupper. Og hvem vet: kanskje er det lov å håpe på en smektende tolvtakters vokalduett med Kjell Magnus og Jan Einar Valhammer, der Alf Bjarne Jørgensen ligger på lur med sin lekne, forførende bluesgitar?