Harald Pettersen

Harald Pettersen – Koperviksgutten som erobret fedrelandet

I boka ”Det gikk på engelsk og norsk. Popmusikk i Rogaland til 1975” står det om Gråtende sky : ”Ein sterke vokal, møje sentimentalitet og litt melankolsk cowboyjodling mod slutten. ”Gråtende sky”  balanserte hårfint på kanten te parodien. Men sangen holde seg på retta siå. Någe så fysst og fremst e vokalist og melodikomponist Harald Pettersens fortjeneste. For der e ekta innlevelse i sanginnsatsen hans – i tolkningå av Thor G. Norås sin tekst. Någe så avtvinge respekt. Så vannari om vår helt miste sin goe venn og felle bitre tårer øve tapet. Forresten e det ein fine melodi – klart inspirert av amerikansk femtitalls countrymusikk. Der va ikkje mange norske artistar så spelte inn denne typen sangar. Harald Pettersen gjorde det. Og han gjorde det med troverdighed. For han kjende te både Amerika og cowboymusikken. Han trengde ikkje lata som.”

Harald begynte tidlig å skrive egne låter. Slim Whitman, Hank Williams og Jim Reeves summet  som bakteppe når han satt og komponerte med gitaren i ene handa og blyanten i den andre. Gråtende sky var såpass spesiell at plateselskapet Philips så potensiale i både artist og melodi. 4. januar 1960 var Harald i studio, som den gangen var Aulaen i Oslo. En lettere nervøs debutant hadde gjennomført innspillingen prikkfritt til tross for at de tekniske fasilitetene slett ikke var mye å skrive hjem om. For å få lydmessig romklang var det f. eks. satt opp ei stor trakt på tre meter med mikrofon i hver sin ende.I innspillingsteamet fant man markante musikk- og kulturpersonligheter som Robert Norman, Kari Pedersen, Rocke-Pelle, Sigurd Jansen og Rolv Wesenlund.

Storslageren var et faktum. Til tross for at den en periode ble nektet spilt i NRK – Odd Grythe hadde sågar satt på merkelappen ”Skal aldri fremføres i NRK” – ble Gråtende sky spilt fra landsende til landsende. Platerillene i jukeboksene gikk en periode så heftig at de nærmest ble rødglødende. Harald Pettersen var blitt megastjerne!

Etter at moderlandet var erobret sto Sverige for tur. Harald dro bort for å prøve seg og var med i en stor musikkonkurranse i Nord-Sverige. Ha hadde såpass avslappet forhold til det hele at da premieutdelingen ble foretatt,  sto han nede ved et lite vann og fisket. Overraskelsen var derfor stor da han ble ropt opp som nummer en.  Vinner i klassen for kvinnelige amatører het Anna-Lena Løvgren. Hun skulle senere bli kjent med ”Lyckliga gatan”.

Koperviksjarmøren var plutselig ettertraktet kjendis i to land, notesalget tok av,  Gråtende sky ble oversatt til forskjellige språk. Harald ga til sammen ut 12 singleplater, han tjente gode penger og hadde det bra på alle måter. Inntil han en dag fant ut at nok var nok. Han ville ikke mer, han hoppet av. Og hva var da mer naturlig enn å dra til sjøs igjen?

Musikken har hele tiden vært viktig del av Harald sitt liv. Countryhjertet banker fortsatt, men det finnes i dag atskillig flere plater med Elvis og Roy  Orbison i samlingen hans enn på begynnelsen av sekstitallet. Pluss  The Beatles. Det tok sin tid før han helt fikk sansen for  musikken de laget. Men ventetida var verdt det. Og lørdag 28. mai er han tilbake på nytt!

[inetpub/wwwroot/Backbeat/photogallery/photo00010782/real.htm]

Discografi:

  • Gråtende sky/Lassovise   1960

  • Cowboyens himmel/I saw You  1962

  • Du var gevinsten/Høstens farger 1963

  • Tårer på ditt kinn/ Den gamle spinnrokken  1963

  • Fly On/ Likeglad, Lykkelig og Likesæl  1963

  • På veien hjem/ Stille er natten  1963

  • Gamblerens død/ Vamos Vaqueros  1964

  • Minnene om tårene/ Tahiti- drøm 1964

  • Gulle-gull/ La meg få leve mitt Liv 1968

  • Ken Stone:  Tears in your Eyes/The Old Spinning Wheel   1963