3 BUSSERULLS

av Karl Johan Paulsen

Vest Karmøy 1958. Åkra kommune er en av Norges absolutt ledende fiskerikommuner. Fram til nå har Per Antonsen med trekkspillet sitt spilt opp til dans i Åkrehamn. Det er bare et par år siden ”Rock around the clock” innledet rockens tidsalder. Noen purunge, begavede tenåringer i Åkrehamn starter et av landets første rockeband- ”The Rockets”. De er så unge at de må ha dispensasjon fra politiet for å få lov å spille til dans. ”The Rockets” består av Arne Johan Gabrielsen, Kjell Flotve, Oddvar Andreassen, Karl Magnus Sjøen og Oddvar Munkejord som etter kort tid overtar for Jostein Simonsen.

”The Rockets” med Karl Magnus Sjøen og Oddvar Andreassen utgjør stammen i det som senere skal bli ”3 Busserulls”. I 1965 etableres ”3 Busserulls” av Karl Magnus, Oddvar
og Sverre Jensen. De blir populære på haugalandet. De lager show og etterpå spilles der opp til dans, da ofte med Kjell Flotve og Sigmund Liknes som ekstra forsterkninger.

Oddvar studerer på musikkonservatoriet både i Oslo og Bergen. Sverre Jensen tar økonomisk utdannelse og arbeider i Bergen Bank. 18 år gamle Karl Magnus Sjøen var faktisk den første fra Karmøy som studerte på musikkonservatoriet i Oslo. Det er tre intelligente, dyktige og ikke minst musikalske unge menn som har mot til å gå nye veier. Det vanlige den gang på Vest Karmøy var enten å bli fisker, sjømann eller reise til Amerika. Å studere klassisk sang var ifølge Karl Magnus ikke populært på himabøen:
” Ka e det for noke tull, gå på skule for å syngja, det kan ikkje bli noke av den slags. Guten
må få seg ein skikkelege jobb

I 1968 mister Sverre Jensen livet i ei bilulykke, bare 24 år gammel. Først på 1970 tallet, under de navngjetne karmøy revyene oppstår ”3 Busserulls” igjen, nå med Lasse Pedersen som ny busserull. Gjennom revyene får de verdifull sceneerfaring. Den uvørne buskishumoren utprøves og forbedres. De har en lokal, usnobbet og folkelig forankring. Forfatteren Erling Nygård fra Ådland og særlig åkrabuen Loffens viser med temaer fra sjøen og fiske, blir inspirasjonskilder.

Mannfolkene på Vest Karmøy var friske, og ofte store i kjeften som heller ikke gikk av veien for å banke opp haugesunderne på Åkradansen en lørdagskveld - om de prøvde seg på de lokale jentene. Humoren kunne være ramsalt, livssynet enkelt, pragmatisk og der den tilsynelatende uoverstigelige barrieren mellom fest og kristendom var syltynn. En bergenser var på Island med en Karmøy båt. Han spilte trekkspill, det var helg og fiskerne hadde brennevin. Etter hvert som de hadde fått påfyll på lanternen begynte også fiskerne fra Vest- Karmøy å synge. De kunne to sanger: ”Se han kommer” og ”Barnetro” og de to sangene ble sunget til den lyse morgen. Eller som man sa på Vea:
” Han er så kristelige at han drikker ikke i utlandet en gang.”

I denne frodig og merkelig sammensatte kulturen, som noen vil hevde hadde trekk av dobbelmoral, vokste 3 Busserlulls medlemmene opp. De kjente de ramsalte historiene; de hadde kulturen og folkelynnet under busserullen. Uærbødig slengte de dritt i alle retninger. Men de var ikke ondskapsfulle, slik mange underholdere i dag oppfattes. Framfor alt var de dyktige, skolerte musikere og de hadde en meget fin menneskelig egenskap - selvironi. De hadde evne til å le av seg selv og de var heller ikke redde for å drite seg ut. Egenskaper nordmenn elsker, så lenge det ikke gjelder dem selv.

I 197… deltar ”3 Busserulls” på en talentkonkurranse på NRK- TV. Audun Tylden som den gang jobbet i Polygram, og som senere skulle bli deres plateprodusent i mange år så programmet. . Resultatet ble ”Sydalidyttan dei”, utgitt i 1977. Med Karl Magnus, Oddvar og Lasse blir ”Syddalidyttandei” 3 Busserulls nasjonale gjennombrudd.

I 1978 slutter Lasse Pedersen. Bygutten fra Haugesund Gunnar Andersen overtar. I motsetning til Karl Magnus sin ” ka seie du farr, og Oddvars ”ta det som det kommer” holdning- er Gunnar Andersen en ambisiøs og målrettet herremann. 3 Busserulls profesjonaliseres. De blir heltidsmusikere og turnerer land og strand.

Med Gunnar Andersen får ”3 Busserulls” en ny dimensjon. Han er den fine bygutten som sjarmerer damene med svulstige ballader som ”De Saliges Kvarter” I den motsatte enden av skalaen har vi den ville, uvørne og avvæpnede buskishumoren til Karl Magnus. Hvem andre enn han kunne brølt ut under en konsert for blindeforbundet, uten at det hadde blitt pinlig:
” De e vel det sama kor dei sete. Dei ser jo ingjenting likavel”
Innimellom disse ytterpunktene blir Oddvar nesten et symbol på den normale nordmann.

Publikum, på kyststripen fra Kristiandsand til Kristiandsund, og enda lengre, får et kjærlighetsforhold til ”3 Busserulls”. Innimellom turneene er det den årlige plateinnspillingen i Oslo. Da er det ikke mye soveputen benyttes; Tigerstadens ymse tilbud må utforskes!
Som Audun Tylden poengterer:
” Det var tre særdeles muntre herrer. Oslooppholdet var ikke akkurat en generalforsamling i losjen. Men de var hel ved. Gjorde jobben Toppmusikerne i Oslo elsket å jobbe sammen med dem. De var ekte musikersjeler .”

En sjelden gang provoserte ”3 Busserulls”. ”Øl, øl og mere øl” resulterte i oppringninger fra sinte koner av typen:
” Nå er det nok, mann min har drukket øl hele dagen, i 12 timer og spilt denne her ølplata.”
” St Pauli Blues” som handler om en døende sjømann som ville ha 14 horer til å bære kisten og et jassorkester til å spille ved begravelsen, ble nektet spilt på NRK, til Vidar Lønn Arnesen skar igjennom.

Uansett, folk kunne ikke annet enn å bli glade av å oppleve ”3 Busserulls” på show og på plate det være seg vorspiel eller nachspiel. Det etablerte showmiljøet i Norge ble oppmerksom på deres kvaliteter. De var proffe, og et lite feiltrinn taklet de med improvisasjon, uvøren sjarme og ekte gjøgler glede.
Som den gang Audun Tylden var med dem på turne:
” Det var i Varhaughallen på Jæren, det var visstnok publikumsrekord. Showet skulle starte, men hvor var Karl Magnus? Neglebiting, nervøsiteten økte. Antydning til panikk. Så ble han oppdaget sovende på 13 benkerad. Han vekkes og går buldrende på scenen. Publikum hyler av fryd; de tror det er en del av showet”

”3 Busserulls” arbeidet og opptrådte med kanonene i norsk underholdning. Som kameratslige Hege Schøyen, positive Kirsti Sparboe, lystige Ole Paus, perfeksjonisten Einar Scanke, durkdrevne Yngvar Yngvar Numme, energibomben og ladyen Wenche Foss, ustyrtelige Harald Heide Steen jr og kloke Rolv Wesenlund….

”3 Busserulls” turnerte i også i utlandet; i Libanon, i USA, i Canada og Holland. Slitasjen begynte å merkes. I 1985, etter 8 LP og mange hektiske år slutter Oddvar Andreassen. Vestlandsfanden Reider Brendeland overtar, men allerede i 1988 gir han seg.

Nå er det bare Gunnar og Karl Magnus igjen. Karl Magnus har hatt dårlig helse fra han som 2 åring ble smittet av den dødelige sykdommen polymenitt. Han overlevde, men ble dømt til et liv i rullestol. Med imponerende vilje og livsglede holdt han seg unna rullestolen i over 50 år. Men et krevende liv i sus og dus har sin pris. Artistlivet, turneer med nye show hver dag på nye steder- tusener av kilomer i en turnebuss i et stort land- er ingen seilas på silkeskyer.
I november1990 må Karl Magnus melde pass.

Sverre døde i 1968 24 år gammel. Karl Magnus døde i 2002, 57 år gammel. Oddvar døde i 2004, 60 år gammel. De tre begavede unge menn som kanskje var Norges første ”stand up comedians”, og i hvert fall Norges beste buskiser er borte. De ga publikum veldig, veldig mye.
Humoren, den avvæpnende væremåten, og denne merkelige, ravgalne
”å jaaa..aaa” filosofien + Lasse, Reidar og der Gunnar så absolutt var med å sette dagsorden vil leve videre - gjennom musikken