Jakob og Harald – Zanies Mods fra Kopervik

Av Kjell Olav Leirvåg

 

Jakob Borum og Harald Hetland er begge oppvokst i Kopervik. I dag er Jakob lærer på Gard skole i Haugesund og Harald driver sitt eget advokatkontor i Kopervik. Jakob vokste opp i etasjen over Karmøykafeen. Dette var en av mange treffsteder langs hovedgata i ”Våjen”. På slutten av 50-tallet gjorde jukeboksen sitt inntog på kafeene og lyden av de siste slagere ble en viktig del av kafemiljøet. For Jakob var det jukeboksen som sto for godnattsangene: -”Det gikk på slagere med de Elvis og Cliff sammen med sangene fra den lokale stjernen Harald Pettersen. – Faktisk ble jeg litt lei av disse artistene, sier Jakob. - Som tenåring i 1963 ønsket jeg meg noe med mer trøkk i. - Det ble en slags vekkelse våren 1963 da de engelske beatgruppene fikk sitt gjennombrudd - også i Kopervik. Please Please Me med The Beatles var den første sangen jeg la merke til.

Harald vokste opp på Koperviks beste østkant. Han vokste opp med kulturelt bevisste foreldre hvor bøker og klassisk musikk var en del av oppvekstmiljøet. Familien Hetland hadde piano og Harald og fikk gå i pianolære. Jakob og Harald begynte i samme klasse på folkeskolen i Kopervik. De kjente ikke hverandre fra før, men da de nærmet seg slutten på folkeskolen, ble det musikken som førte dem sammen.

Kopervik i 60-årene besto av et sentrum med butikker og kafeer. Kafeene ble treffplasser og sentralt på kafeene var jukeboksene.

- Speilen kafé var det sentrale treffstedet, mens Vanvik kafé husker jeg for den gode eplekaken og Coca Cola - og ”Can’t Buy me Love”, forteller Harald med nostalgiske undertoner.

Den nye musikken ga de unge kopervikguttene en ønskedrøm: Å spille tøff musikk selv. På kiosken hos Carrie fikk man kjøpt den engelske ukeavisen New Musical Express. Her kunne man lese om alle de store popstjernene og bildene pekte også ut en ny mote: Mods! Gitar var det rette instrumentet og klærne var en viktig del av koden. Begge lærte sine første gitargrep og var klar for oppdrag.

Husker dere første gang dere spilte offentlig? - KIL arrangerte i 1965 en ungdomsfest på kafeen på Folkets hus. Vi hadde kjøpt oss forsterkere og gitarer med mikrofon. Vi kalte oss The Mods og vi kunne to sanger “Tired of Waiting” og “Bald Headed Woman”. - Vi fikk faktisk applaus, sier Jakob og minnes det som om det var i går: En løfterik opplevelse.

I løpet av vinteren 1965/ 66 ble øvingen mer og mer seriøs. Skikkelig fart i musikken ble det ikke før de fikk låne sjøhuset hans Johannes som øvingslokale. Flere var innom på øvelsene, men imponert ble de først når Helge Revheim kom innom med et nytt Ludvig slagverk! - Det var stilig. Vi hadde bare sett noe lignende på bilder. Dessuten kunne han jo slå! Ikke lenge etter kom Trygve Egeland hjem fra sjøs med nyinnkjøpt bassgitar. Med seg hadde han Ben, som var svart og kunne synge soul. Da ble gruppen til The Zanies og musikken ble tydelig bedre og repertoaret større. - Arve Mydland kom innom en dag og sa han ville bli manageren vår, forteller Harald. - Med seg hadde han Odd Kirkeleit som var den lokale Haugesund Dagblad journalist. Han ble PR-mann og skrev hver uke om oss i HD.

Første større spillejobb ble på et romjulsshow på Folket hus i Kopervik. Romjulsshowene på Folket hus i Kopervik var legendariske. Her var fullt hus hele romjulen. Det var forbudt å danse. I stedet ble det gått marsj. Jakob forteller: - Den dagen vi skulle spille hadde manager og PRmannen gjort en kjempejobb. Alle billetter var solgt og det var lang kø utenfor. - Kvelden før hadde vi vært innom samme sted for å pipe ut Kopervik-trioen som vi syntes spilte altfor treg og gammelmodig musikk. Det var også arrangert og var så heftig at jeg vet ikke om denne trioen tørte å stille opp igjen.

Tidligere på høsten hadde Arve truffet ”Zombie” – Svein Barstad. Han hadde overtatt den musikalske ledelsen og hevet kvaliteten til et akseptabelt nivå. Musikken var selvsagt det viktigste, men kleskoden var nesten like viktig. - Carnaby Street i London var stedet hvor Modstrenden oppsto. Vi prøvde å kopiere stilen og vi brukte Parella og skredder Welde til å spesialsy Modsklær, forteller Harald med overbevisning. - Via noen kjenninger fikk jeg importert et par høyhælte ”boots” fra England. Det vakte ganske stor oppsikt da jeg prøvegikk disse gjennom hovedgata i Kopervik. Etter hvert fikk vi også importert klær fra England via Frank Varner i Oslo. Sendt på høsten 1966 dro The Zanies på spilleoppdrag til Hardanger. Da følte de at både repertoar og mote var på plass.

Siste større spillejobb var i Sauda og Atlantic Hall i Stavanger. I Stavanger skulle de varme opp for Nurk Twins. - Saudaoppdraget var uten meg, sier Jakob. - Jeg hadde en streng far og etter at lærerne på skolen ikke var fornøyd med min innsats, nektet han meg å være med i Zanies. Etter harde forhandlinger klarte jeg å komme meg til Stavanger tidsnok til å delta der. Men karrieren var over. Det nyttet ikke for oss å forsette. Flere av oss slet med aksept på hjemmebane og bandet smuldret opp i løpet av ”The Summer of Love”-1967. Hva har denne perioden betydd for dere? - Musikken betyr fortsatt mye for oss. Musikk skal ha sjel og må treffe noen av de indre strengene i oss. Største konsertopplevelser? Jakob: - Jeg hørte tilfeldigvis Steve Mariott på Dikselen i Haugesund året før han døde under en brann i 1991. Det var en stor opplevelse! - Ellers var jo Rolling Stones i Bergen en stor happening. Favorittartister? Der er de enige: - Det er de samme som på 60-tallet! Da kom også de beste låtene: Whiter Shade of Pale, All Or Nothing, Dedicated follower of Fashion, My Generation, Hey Joe og Jumping Jack Flash.

Mange av disse kommer dere også å få høre oss spille under Backbeat 7. juni